søndag 30. desember 2012

Den Hellige Gravs Kirke

Jeg burde skrevet et seriøst innlegg om Golgata, Jesu grav og de andre svært så sentrale ting som finnes inne i Den Hellige Gravs Kirke. Istedet går nå mine tanker til kirkesamfunnene som nå holder til verdens mest hellige og viktige kirke på denne jord. Alle de store kristne kirkesamfunn ønsker jo å ta del i denne hellige plassen. Og dette er ikke lett, det er nemlig ikke bare de frie menigheten som opplever uenighet pga religiøs stahet. Når alt kommer til alt så tror jeg nok vi pinsevenner er nok så fleksible likevel, for hør på disse detaljer som jeg har klippet fra Wikipedia:

Etter renoveringen av kirken i 1555 skiftet fransiskanersamfunnet og de ortodokse på kontrollen over Den hellige gravs kirke, alt etter hvem som kunne oppnå den mest fordelaktige avtalen (firman) med de ottomanske myndighetene, gjerne gjennom bestikkelser. Dette førte i flere tilfeller til uroligheter, og i 1767 utsendte sultanen en firman som førte til at kirken ble delt mellom partene. Avtalen ble bekreftet, og status quo mellom kirkesamfunnene ble gjort permanent i 1852. Det betød at oppdelingen av kirken ikke kunne endres.

De største områdene tilfalt den gresk-ortodokse, den armensk-apostoliske og den romersk-katolske kirke. I det 19. århundret fikk både den koptiske-, den etiopiske- og den syrisk-ortodokse kirken tillatelse til å bygge mindre kapeller innen i eller ovenfor kirken. Tidspunktene for gudstjenestene reguleres strengt i fellesområdene.

Status quo betyr at intet i fellesområderne kan fjernes, bygges om eller flyttes uten aksept fra alle parter. Dette medfører ofte at selv gjenstander eller steder som i særdeleshet trenger å repareres ikke blir det når det ikke oppnås enighet om hvordan det skal gjøres; dette gjelder blant annet gravminnet, som er i stor fare for å falle sammen.

Til tross for etableringen av status quo oppstår det stadig, selv i moderne tid, uroligheter, når et kirkesamfunn føler seg provosert av noen av de andre. På en varm sommerdag i 2002 flyttet den koptiske munk som markerte de koptiske kravene av kirkens tak, som benyttes av etiopierne, inn i skyggen. Denne handlingen ble av etiopierne oppfattet som en fiendtlighet, og elleve munker måtte på sykehuset som resultat av det etterfølgende slagsmålet.[5] Et annet tilfelle av håndgemeng fant sted i 2004, da en dør inn til fransiskanernes kapell ble etterlatt åpen etter en ortodoks messe. Flere personer ble arrestert.