Nøklene til Gravkirken

Hvem har så nøklene til Den Hellige Gravs Kirke når det er minst seks store kirkesamfunn som deler lokalene her. Jo siden 1099 så har en muslimsk familie hatt nøklene til denne kirken. Slik har det fortsatt i hundrevis av år og selv idag så er det en muslim som låser døra. Mannen med nøklene satt på benken innenfor og jeg snakket med ham. Han hadde noen ansatte fortalte han så han tok litt fri innimellom, og ja, han var muslim.

Den uflyttbare stige

Mitt på bildet i forrige artikkel oppdaget jeg plutselig en stige. Ikke så underlig kanskje, men denne stigen er ingen enkel sak. I avtalen fra 1852 glemte man nemlig å definere hvem som eier denne stigen. Den er ikke med i felleseieavtalen som gjelder vinduer og dører. Noen plasserte nemlig stigen der en eller annen gang før 1852. En utskjæring fra 1839 har også med denne stigen. Noen har prøvd et par ganger å flytte stigen, men da ble det bråk. Man kan ikke bare komme her og komme her. Slik kan man da ikke gå fram.

Om noen vil lese mer om stigen som ikke kan flyttes så er Wikipedia et godt utgangspunkt: http://en.wikipedia.org/wiki/Immovable_Ladder

Den Hellige Gravs Kirke

Jeg burde skrevet et seriøst innlegg om Golgata, Jesu grav og de andre svært så sentrale ting som finnes inne i Den Hellige Gravs Kirke. Istedet går nå mine tanker til kirkesamfunnene som nå holder til verdens mest hellige og viktige kirke på denne jord. Alle de store kristne kirkesamfunn ønsker jo å ta del i denne hellige plassen. Og dette er ikke lett, det er nemlig ikke bare de frie menigheten som opplever uenighet pga religiøs stahet. Når alt kommer til alt så tror jeg nok vi pinsevenner er nok så fleksible likevel, for hør på disse detaljer som jeg har klippet fra Wikipedia:

Etter renoveringen av kirken i 1555 skiftet fransiskanersamfunnet og de ortodokse på kontrollen over Den hellige gravs kirke, alt etter hvem som kunne oppnå den mest fordelaktige avtalen (firman) med de ottomanske myndighetene, gjerne gjennom bestikkelser. Dette førte i flere tilfeller til uroligheter, og i 1767 utsendte sultanen en firman som førte til at kirken ble delt mellom partene. Avtalen ble bekreftet, og status quo mellom kirkesamfunnene ble gjort permanent i 1852. Det betød at oppdelingen av kirken ikke kunne endres.

De største områdene tilfalt den gresk-ortodokse, den armensk-apostoliske og den romersk-katolske kirke. I det 19. århundret fikk både den koptiske-, den etiopiske- og den syrisk-ortodokse kirken tillatelse til å bygge mindre kapeller innen i eller ovenfor kirken. Tidspunktene for gudstjenestene reguleres strengt i fellesområdene.

Status quo betyr at intet i fellesområderne kan fjernes, bygges om eller flyttes uten aksept fra alle parter. Dette medfører ofte at selv gjenstander eller steder som i særdeleshet trenger å repareres ikke blir det når det ikke oppnås enighet om hvordan det skal gjøres; dette gjelder blant annet gravminnet, som er i stor fare for å falle sammen.

Til tross for etableringen av status quo oppstår det stadig, selv i moderne tid, uroligheter, når et kirkesamfunn føler seg provosert av noen av de andre. På en varm sommerdag i 2002 flyttet den koptiske munk som markerte de koptiske kravene av kirkens tak, som benyttes av etiopierne, inn i skyggen. Denne handlingen ble av etiopierne oppfattet som en fiendtlighet, og elleve munker måtte på sykehuset som resultat av det etterfølgende slagsmålet.[5] Et annet tilfelle av håndgemeng fant sted i 2004, da en dør inn til fransiskanernes kapell ble etterlatt åpen etter en ortodoks messe. Flere personer ble arrestert.

Glimt fra Klagemuren

Getsemanehagen ligger rett nedenfor hotellet

Bra utsikt fra vårt billige hotell

Det første bildet et tatt fra vårt vindu på hotellrommet. Nærbildet av Klippemoskeen er tatt noen meter ned i bakken fra Oljeberget hvor vi bor. 

Erik preker på møte i Nasaret

Det er utrolig men sant. Jeg har preket på et møte i Jesu hjemby Nasaret. Jeg klarer ikke helt å beskrive følelsen. Når jeg preket om Jesu og hans under og lignelser så er jo dette ting som skjedde "borte i gata" bare noen kvartaler unna der vi nå har møte. Menigheten til Saleem er bare helt herlig. De synger så spesielt og annerledes med trommer og stor innlevelse. Mange søkte forbønn, disse folka har vært utsatt for mye. Muslimer har kastet sten på lokalet, de har det ikke enkelt, men det var en fantastisk opplevelse å møte denne menigheten med alle disse unge menneskene som vil følge Jesus. Menigheten er i sterkt vekst. Dette var siste møtet i det gamle lokalet. To nye medlemmer ble lagt til i kveld også.

Etter møtet kjørte vi med bil til Jerusalem og ankom ganske sent på kvelden.

De kristne i Kana i Galilea

- I 1948 var det 500 mennesker i denne byen, Alle var kristne. Nå er det 2000 kristne her, men det er 18.000 muslimer, forteller mannen i butikken.

- Alle kristne bor rundt kirkene, sier han og ser plutselig litt trist ut. Om 20 år vil det ikke være noen kristne her, vi får ikke jobb og det er meget vanskelig å bo her.

Det er som nevnt en katolsk kirke på stedet for Jesu første under. Noen meter unna er det en ortodoks kirke. Dette området er relativt rent og pent, men man skal ikke gå mange skritt før stemningen er annerledes. Jeg klarer ikke helt å beskrive det vi føler i disse arabiske byene. Det er liksom litt anspent selv om folk er hyggelige. Vi føler oss litt som et fremmedelement på en eller annen måte.

Kana -der Jesus gjorde vann til vin

Jesus gjorde ifølge Johannes evangelium sitt første mirakel i Kana i Galilea. Under gulvet på den litt over hundre år gamle kirken kunne vi se rester av stedet der man mener dette bryllupet fant sted. Store stenkar er funnet i området. I det trange smuget på utsiden var hele teksten fra Johannes kap 2 skrevet på engelsk på veggen.

Går i tro fra Taborshøyd

Går i tro fra Taborshøyd til Eskols dype dal,
priser Gud i løste tunger på den øvre sal.

Slik lyder en av Aage Samuelsens kjente sanger. Vi så Tabor fjellet langt unna. Denne høyden har spilt en stor rolle opp over i historien. Det var har jødene forskanset seg under den jødiske krig like før år 70 e.Kr. Mange mener at dette er høyden hvor Jesus ble forklaret, altså forklarelsens berg. Fra toppen hadde vi god utsikt mot alle kanter og jeg mener bestemt at byen vi ser i bakgrunnen er Nasaret.

Det er veldig frodig å grønt her. Selv kuene hadde tatt veien opp på denne høyden og koste seg med det grønne gresset.

Nain -en liten arabisk by med en kirke

Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk. Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne. Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke! Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op! Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor. Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk. Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring. 

(Luk 7:11-17)

Slik er historien fra Lukas evangeliet. Da vi endelig fant byen Nain fant vi den lille gamle kirken på stedet der Jesus skal oppvakt gutten til denne enken. Vi er ikke sikre på om det er noen kristne i Nain lenger. Kirken så meget øde ut, men den var under restaurering. Til høyre for kirken lå den lokale moskee.

Solnedgang ved "Cæsarea ved havet"

Jeg har aldri spist noe så godt før....

Han lar meg ligge i grønne enger

Granateplejuice

Den gamle skomaker i Nasaret

Mannen fra Nasaret illustrerer

Det var i synagogen i Nasaret hvor Jesus ga sin programerklæring eller sin visjon. 

-Herrens Ånd er over meg for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap. 

Etter å ha gått noen skritt til høyre midt i det trange basarområdet var vi plutselig i synagogen hvor det hele hente for snart 2000 år siden. En stor gruppe turister gikk ut og plutselig hadde vi synagogen for oss selv. Det var da "mannen fra Nasaret" trådte fram. Denne gang var det ikke Jesus, nei, det var Pastor Saleem som selv har en visjon for sin hjemby Nasaret. Det lyste energi og salvelse av hans øyne da han demonstrerte for oss hva som skjedde i hine dager. Sjeldent har vi sett slik innlevelse og sjeldent har jeg vært så glad for at mitt kamera fungerte. Den lille seansen var over på sekunder ide turistene strømmet inn, men vi, ja vi hadde fått et minne for livet.

Bebudelseskirken bak fikentrær

Denne formiddagen gikk det slag i slag. Rett bak dette stedet hvor bildet ble tatt ligger kirken som er bygd over ruinene til Josefs tømmerverksted. Her ble det også et raskt besøk.

Spenning ved bebudelseskirken

Man merker virkelig spenningen mellom kristne, jøder og muslimer i denne byen. Utenfor Bebudelseskirken så hang det propagandaplakater med vers fra Koranen og diverse tagging på vegger. 
Denne kirken er veldig stor, men ikke så gammel. Den er bygd over flere andre gamle kirker som igjen er bygd over det man mener er Marias hus hvor hun fikk beskjed fra engelen Gabriel om at hun skulle føde en sønn. Tradisjonen med at dette skjedde her er meget gammel. Du ser at jeg står foran Marias hus som ligger inne i kirken. Her er også stener fra en korsfarerkirke og også en bysantinsk kirke.

Knafa -en deilig søtsak

Det er nesten ikke grenser til oppvartning som vi får her nede. Vår venn kjenner jo alle på hvert gatehjørne og plutselig satt vi på en "kafe" og spiste en søt pizzalignende kake basert på nøtter, ost og krydderier. Denne kaken heter Knafa. Vi spiser det meste som blir servert. Det er mye god mat her nede.

Nytt lokale og nye muligheter

-Hello my name is Erik, I'm calling from Norway, var min frimodige oppringning til en arabisk pastor i Nasaret for noen uker siden. En facebookvenn fra Gjøvik hadde tipset meg om denne artige broderen fra Jesu hjemby. Vi fant tonen umiddelbart og Saleem Shalash tilbød seg umiddelbart å guide oss litt i Nord-Israel. Broderen er skikkelig online, sender man ham en SMS eller en e-mail så kommer svaret etter maks to minutter. 

Saleem har nå guidet oss en hel dag allerede og idag vil han vise oss sin hjemby Nasaret. Første stopp ble det nye møtelokalet til menigheten hans. Saleem er nå pastor på heltid, jobben på bensinstasjonen er sagt opp siden det var umulig å tjene menigheten slik han burde mens hans jobbet der. De startet menigheten med 7 personer i menigheten for noen år siden, men idag er de nesten 70 personer i denne arabiske menigheten. Dagens lokale er for lite, det er rett og slett ikke plass, men i dette lokalet vil det bli plass til ca 100 personer i tillegg til søndagsskole i 2.etg. Innvielsen er om en uke, men lokalet var langt fra ferdig så vi under oss på om det blir ferdig i tide. I morgen lørdag skal vi på møte i det gamle lokalet og det blir forhåpentligvis siste møte i den lille salen. 

Nasaret er den mest arabiske byen i Israel, men noen småbyer i nærheten er om mulig enda mer arabisk og muslimske. Byen Mashhad som ligger på skråningen nord for Nasaret har ingen kirker i det hele tatt. Her er det umulig å drive noen kristen virksomhet. Verken katolikker eller ortodokse har noen kirke her. Byen nedenfor, gamle gode Kana i Galilea har en kirke der Jesus gjorde vann til vin, men dette området er også veldig muslimsk. Øvre Nasaret derimot er svært jødisk. Saleem kunne tenkt seg å bodd her, mange arabere og spesielt de kristne flytter til dette området som er vesentlig tryggere. Men Saleem må bo videre i "nedre" Nasaret, det er her han har sin menighet. Saleem kan frimodig vitne for "etnisk kristne", men om noen muslimer konverterer kan det bli virkelig bråk. Derfor er det ingen forhenværende muslimer i Saleems menighet. Iallefall ikke offisielt :-)

Det er uendelig mye å fortelle om inntrykk og historier fra dette merkelige området på vår klode. Det er ikke lett å lage korte blogg artikler når inntrykkene er så mange.

- Du gir ikke bort taket på huset ditt

-Dette området er strategisk viktig for Israel. Det er som taket på huset ditt, du gir ikke bort taket ditt, forteller vår lokalkjente venn idet vi kjører opp i høyden igjen etter å ha vært under havoverflaten ved Genesaretsjøen. Vi ser spor av gamle fraflyttede bosettinger. Flere flyktet nemlig under seksdagerskrigen. Det blir fler og fler militære kjøretøyer synlig langs veien. Det mest uhyggelige i dette eller så fredlige området er alle landminene som ingen vet hvor er. Store områder er gjerdet inn.

Golanhøyden var en del av det osmanske rike frem til dette gikk i oppløsning i forbindelse med første verdenskrig. Området ble da en del av det britiske mandatområdet. Området ble imidlertid overført til Frankrike i 1923, og ble dermed en del av Syria da Syria fikk sin uavhengighet i forbindelse med slutten av andre verdenskrig.

Etter at staten Israel ble opprettet, ble Golanhøydene til stadighet benyttet av Syria til beskytning av sivile, israelske mål. Fra 1949 til 1967 ble 140 israelere drept i slike aksjoner. (Wikipedia)

Peters hus i Kapernaum

Om det er usikkerhet rundt de andre plassene hvor Jesus virket så er Kapernaum annerledes. Her er det virkelig gamle tradisjoner om Peters hus fra det første århundre. Vi fikk se lag på lag med arkeologiske funn. Flere kirker var plassert over ruinene av et gammelt hus som tradisjonen forteller var Peters hus hvor Jesus helbredet Peters svigermor. 

Kapernaum var nok det stedet der Jesus gjorde flest mirakler virker det som når man leser evangeliene. Lukas skriver også at folket i Nasaret klaget til ham og sa: "Det vi har ført du gjorde i Kapernaum gjør det også her på ditt hjemsted!" Luk 4:23

Kapernaum er oppkalt etter Profeten Nahum i det gamle testamentet. Navnet betyr "Nahums by".

Si meg, elsker du meg?

Historien om Jesu tre spørsmål til Peter finner vi i Joh 21. Peter har vært på fisketur sammen med seks andre av disiplene. Peter får beskjed om å kaste garnet på andre siden av båten og fanger deretter 153 fisker. Da forstår han at det er Herren og svømmer inn på land for å møte Jesus. 

Så kommer spørsmålet, skjedde dette på dette stedet hvor vi nå er?
Antageligvis ikke, dette stedet ble utpekt noen hundre år etter det skjedde og det samme gjelder stedet for brødunderet som ligger i nabokirken. Dermed hadde de bysantiske kristne en fin mulighet til å guide pilgrimmer dette området. Men ingen vet med sikkerhet, kanskje det var nettopp her disse ting skjedde. En ting er sikkert dette var en meget flott plass ned mot sjøen.